Litt om AGILITY

av Robert Loftus
Agility ble først sett på Crufts Dog Show i London i februar 1978. For å forstå hvordan ideen til agility ble til, skal man gå tilbake ett år og se på 1977 Crufts Dog Show.
Et medlem av Crufts Show komité, John Varley, fikk oppgaven med å organisere et morsomt innslag i den store ringen. Innholdet skulle fenge publikums oppmerksomhet i pausene mellom lydighets championmesterskapet og før gruppebedømmelsene skulle begynne
Johns hovedinteresse var hester, ikke hunder. Med sprang for hester i tankene, "oppfant" John en hundeversjonen av hestenes sprang. Da han ikke hadde noen erfaring med hunder, kontaktet John sin venn Peter Meanwell, en kjent dommer og lydighedsutøver. John bad ham å utvikle noen hindere og regler til agility ut fra hans kjennskap og erfaring med hunder.
I februar 1978, fant den første premiere foran publikum sted mellem to avdelinger på Crufts. Det var en stor suksess, at allerede på et så tidligt stadium var fremtidens agility allerede sikret.
I de følgende årene, utviklet sporten seg og ble en voksende hundesport. Agility har spredt seg ut over hele verden i løpet av meget kort tid.
Takk til John Varley og Peter Meanwell, for en så morsom sport som man kan nyte sammen med sin hund.

Ordet agility kommer av det engelske agile - som betyr smidig/lett-bent. Det er nettopp denne smidigheten og kvikkheten man vil fremelske hos hunden (og helst hos føreren også).
I store trekk går sporten ut på at hunden skal forsere en bane på 15 - 20 hindere i riktig rekkefølge, feilfritt og på kortest mulig tid. Hinderene er et varierende antall høydehopp, lengdehopp (evt. vanngrav), møne, balansebom, vippe, tunnel og slalåm, samt at den skal ligge stille på et bord i 5 sekunder.
Det konkurreres i to klasser: klasse A for hunder med skulderhøyde under 40 cm, og klasse B for hunder over 40 cm. Forskjellen på A og B er høyden/lengden på hoppehindrene. De fleste shelties konkurrerer i klasse A, men vi har også noen "litt store" som hevder seg bra i klasse B. Innen hver klasse er det tre nivåer. Man begynner i klasse I (A eller B), og her må man bli blant de tre beste - med under 15 feil-poeng - tre ganger før man rykker opp i klasse II.
Det samme gjelder for opprykk fra klasse II til III. Det er i klasse III man får cert/ championat, og man konkurrerer om å kvalifisere seg til NM og landslag.
Agility som hundeaktivitet er noe som passer for de fleste shelties. Hunden synes som regel det er kjempemoro, og det er en utmerket måte å aktivisere hunden på. Man må imidlertid ha et visst minimum av dressur på hunden (tilsvarende bronse-
merket) før man setter i gang, og man bør gå nybegynnerkurs eller ha kyndig instruksjon når man begynner, slik at man ikke risikerer å skade eller skremme hunden. Den må også være utvokst før man begynner med de belastende hindrene som møne og hopp i full høyde.
Mange driver med agility bare som en hyggelig aktivitet for seg og hunden, mens noen er "bitt av basillen" og trener og konkurrerer på høyt plan. Sheltien er en hund som egner seg ypperlig til agility, og det er vel ikke å ta munnen for full å si at sheltien mer og mer dominerer klasse A i Norge.
Mange shelties har tatt cert og blitt agilitychampions de siste årene.

Regler i Agility

KLASSEINNDELING

Det konkurreres i følgende størrelsesklasser:
Klasse Liten: for hunder under 35 cm skulderhøyde.
Klasse Mellom: for hunder f.o.m 35 og mindre enn 43 cm skulderhøyde
Klasse Stor: for hunder f.o.m. 43 cm skulderhøyde

Deltakeren melder på hunden i riktig klasse. Ved tvil kan dommeren forlange hunden kontrollmålt. Hund som har deltatt i én størrelsesklasse kan ikke senere melde på i en annen størrelsesklasse, med mindre den blir flyttet til en annen klasse etter kontrollmåling.

Agility klasse 1: For hunder som ikke tidligere har stilt i høyere agilityklasse.
Agility klasse 2: Hunder som 3 ganger har blitt blant de 3 beste i agility klasse 1 med maksimum 5,99 feilpoeng, men som ikke tidligere har stilt i høyere agilityklasse, kan stille i agility klasse 2.
Agility klasse 3: Hunder som 3 ganger har blitt blant de 3 beste i agility klasse 2 med maksimum 0,00 feilpoeng kan stille i agility klasse 3.

Lagklasse:
Hvert lag kan bestå av 3 eller 4 forskjellige hunder med forskjellige førere. De tre beste ekvipasjene teller. Deltakere på lag skal også være påmeldt individuelt i agility klasse 1-3. Kun klubber som har samarbeidsstatus med NKK kan delta med lag. Det er klubben som melder på lag. Førere til samtlige hunder på laget skal være medlem i klubben. Et lag er en helhet og utgjør ett katalognummer. Før start i lagklassen (eller før tidspunkt angitt av arrangøren) på stevnedagen, meddeler klubben til ringsekretæren hvilke individuelle ekvipasjer (katalognummer) som skal delta på hvilket lag. En og samme hund kan kun delta for én raseklubb samt for én ikke-raseklubb pr. kalenderår.

Hoppklasse:
Hoppklassene inneholder ikke hinder med kontaktfelt eller hinder bord. Klassene er offisielle. Arrangør står fritt om hoppklassene arrangeres eller ikke.
Hoppklasse 1: For hunder som ikke tidligere har stilt i høyere hoppklasse.
Hoppklasse 2: Hunder som 3 ganger har blitt blant de 3 beste i hoppklasse 1 med maksimum 5,99 feilpoeng, men som ikke tidligere har stilt i høyere hoppklasse, kan stille i hoppklasse 2.
Hoppklasse 3: Hunder som 3 ganger har blitt blant de 3 beste i hoppklasse 2 med maksimum 0,00 feilpoeng kan stille i klasse 3.

PREMIERING

I hver klasse stiller arrangøren til dommerens disposisjon konkurransepremier tilsvarende 1/4 av antallet deltakende hunder med premiering. Hund som oppnår Agility Championat skal ha premie selv om den ikke er blant den beste 1/4 i klasse 3.

  • Agilitymerke sølv tildeles alle hunder i agility klasse 1 som oppnår premiering.
  • Agilitymerke gull tildeles alle hunder i agility klasse 2 som oppnår premiering.
  • Agilitymerke gull med emalje tildeles alle hunder i agility klasse 3 som oppnår premiering.

Agilitymerkene deles ut én gang i hver klasse.

  • l. premie (rød sløyfe) tildeles hund med inntil 5,99 feilpoeng.
  • 2. premie (blå sløyfe) tildeles hund med 6,00 - 15,99 feilpoeng.
  • 3. premie (gul sløyfe) tildeles hund med 16,00 - 25,99 feilpoeng.

Alle deltakende hunder, uansett klasse, tildeles sort/oransje deltakersløyfe. De 3 beste tildeles i tillegg henholdsvis rød, blå og gul sløyfe.

  • Cert (A) tildeles de to beste registrerte hunder i hver størrelsesklasse i agility klasse 3 med 0,00 feilpoeng ved NKKs internasjonale stevner.
  • Cert (A) tildeles den beste registrerte hund i hver størrelsesklasse i agility klasse 3 med 0,00 feilpoeng ved samarbeidende klubbers stevner.

Hund som er «fullcertet» (dvs. er tildelt nødvendige antall Certifikater for oppnåelse av Championat), men som ikke tilfredsstiller eksteriørkravet til Championat, skal ikke tildeles flere Cert. I slike tilfelle tildeles Certet første tildelingsberettigede hund (med 0,00 feilpoeng) om slik finnes.

  • CACIAG tildeles beste registrerte hund i hver størrelsesklasse i agility klasse 3 med 0,00 feilpoeng, på NKKs internasjonale stevner.
  • Reserve CACIAG tildeles andre beste hund. Det tildeles ett CACIAG og ett Reserve CACIAG i hver størelsesklasse i hver agilityklasse. Har beste hund allerede tittelen INT Ach, vil Reserve CACIAG gjelde som CACIAG.

Diskvalifiserte lag tildeles ikke premie.
Det utdeles kritikkskjemaer i både individuelle klasser og i lagklasser. Premiene er stambokberettigede og offisielle premier.

CHAMPIONAT

Krav for tittelen Norsk Agility Champion (N Ach):
Tre ganger Cert (A) under tre forskjellige dommere på stevne arrangert av NKK eller samarbeidende klubb, hvor minst 1 Cert er oppnådd på stevne arrangert av NKK. I tillegg minst 2. premie i kvalitetsklasse etter fylte 15 mnd. på utstilling. Hund som oppfyller disse krav tildeles tittelen Norsk Agility champion (N Ach), ifølge dette regelverk.

Krav for tittelen Internasjonal Agility Champion (INT Ach):

Hunden må være Agility champion i sitt hjemland. To CACIAG i to forskjellige land under to forskjellige dommere, samt 2. premie etter fylte 15 mnd. på internasjonal utstilling. Det må ha gått minst 12 mnd. mellom første og siste tellende CACIAG. Minst ett CACIAG må være vunnet i eierens hjemland eller rasens opprinnelsesland. Hundens forfedre i tre generasjoner må være registrert. Hund som oppfyller disse krav kan søke NKK om tittelen Internasjonal Agility champion (INT Ach), ifølge dette regelverk.

BEDØMMELSE

Ringen bør være minst 25 m x 35 m og ha et sklisikkert underlag. Av hensyn til banesettingen bør ringen ideelt sett være ca 30 m x 40 m. Det bør avsettes ca. 6 m før første hinder (til en "startboks") og tilsvarende avstand etter siste hinder. Alle henvendelser fra deltaker til dommer skal skje via ringsekretær. Det er forbudt for uvedkommende å oppholde seg i dommerringen.
Bedømmelsen begynner til fastsatt tid etter programmet. I løpet av den siste halve timen før bedømmelsen begynner, må deltakerne melde seg for ringsekretæren. Hund som ikke er i ringen når den skal bedømmes, kan utelukkes fra bedømmelsen.
Forsøk på, under bedømmelsen, å forringe eller ødelegge andre deltakende hunders sjanser er forbudt. Likeledes er det forbudt å påvirke hundefører ved hjelp av person som befinner seg utenfor ringen.
«Godbiter» eller leketøy er ikke tillatt under bedømmelse.
Halsbånd er ikke tillatt under bedømmelse. Hunder skal holdes i bånd under stevnet unntatt under bedømmelse.
Pigghalsbånd er ikke tillatt.
Hardhendt behandling av hund i ringen er forbudt og medfører diskvalifisering av deltaker.
Dommer må ikke klandres!

GENERELLE DOMMERANVISNINGER

Agility er en konkurranse der hunder skal forsere forskjellige hindere uten feil og på kortest mulig tid. Hovedvekten er i første rekke lagt på korrekt hinderpassering og dyktig føring, men hundens fart teller også med. I tilfelle samme antall totalfeil går den hunden som har færrest banefeil foran den hunden som har kortest tid. Fører kan benytte stemme og kroppsspråk i ubegrenset omfang, men kan ikke berøre hund eller hinder.

GENERELLE FORHOLD

Banen består av minimum 12 hindere og maksimum 20 hindere. Ved hinderkombinasjon bestående av 2 eller 3 høydehopp regnes dette som ett hinder. Total lengde på banen bør være mellom 100 og 200 m. Alle hundene i samme klasse går gjennom den samme banen.

Normal avstand mellom hindere skal være 5-7 meter, i en naturlig vei for hunden. Dette kan reduseres hvis det etterfølgende hinder er plassert i en vinkel på 90 grader eller mer i forhold til foregående. Dommeren bestemmer hindrenes plassering og rekkefølge - agilitybanene varierer derfor fra klasse til klasse og fra stevne til stevne.

Tiden tas i sekunder med to desimaler. Tidsbruk utover standardtid gir feilpoeng beregnet med to desimaler (1 sek. = 1 feilpoeng, 1,25 sek. = 1,25 feilpoeng). Dommeren kan - om nødvendig også under selve konkurransen, men seinest etter at 5 hunder har fullført banen - fastsette en annen standardtid. Banens lengde regnes med utgangspunkt i korteste naturlige vei fra hinder til hinder. Avstanden fra startstreken til første hinder og fra siste hinder til målstreken bør være 50 – 100 cm. Makstid settes lik standardtid pluss 100%.

Hvis flere hunder er feilfrie kan det avholdes omløp. Dommeren opplyser dette før bedømmelsen starter. Omløpet avgjør kun rangeringen av ekvipasjene innbyrdes. På kritikken fra den ordinære omgangen påføres brukt tid, tidsfeil, hinderfeil og sum feil - og dessuten «Plassering etter omløp: nr x».

Alle uforutsette forhold som ikke er behandlet i regelverket vurderes av dommeren i hvert enkelt tilfelle.

BANEFEIL - DISKVALIFIKASJON - VEGRING

(Se også dommeranvisninger under hvert hinder.)

BANEFEIL

Hver banefeil medfører 5 feilpoeng. Banefeil dømmes ved følgende forhold:

  • Riv av hinder eller del av hinder forårsaket av hund eller fører.
  • Ved berøring av hund i forbindelse med hinderpassering eller ved berøring av hindere. Dersom fører oppfører seg slik at kontakt vil kunne skje, og skjer, dømmes banefeil.
  • Hund som gjentatte ganger tar fysisk kontakt med føreren idømmes banefeil.
  • Hund som ikke berører kontaktfeltene - en banefeil pr. manglende felt.

DISKVALIFIKASJON

Ekvipasjen diskvalifiseres ved følgende forhold:

  • Hund som bærer halsbånd i ringen.
  • Fører som har noe i hånden, eller har godbiter eller andre hjelpemidler med i ringen.
  • Hund som passerer startlinjen før dommeren har gitt klarsignal med fløyte.
  • Hund som lufter seg i ringen.
  • Hund som er ute av førers kontroll og løper ut av ringen.
  • Hund som passerer hinder feil vei.
  • Hund som påbegynner utførelse av feil hinder.
  • Ekvipasje som idømmes flere enn 2 vegringer totalt på banen.
  • Vegring som ikke rettes opp.
  • Ekvipasje som overskrider maks-tiden.
  • Fører som hopper over hinder sammen med hunden.
  • Fører som viser usportslig opptreden.
  • Fører som viser upassende oppførsel overfor dommeren.

VEGRING

Hver vegring medfører 5 feilpoeng. Enhver vegring må umiddelbart korrigeres ved at hinderet passeres på nytt. Ellers diskvalifiseres ekvipasjen grunnet «feil hinder». Vegring dømmes ved følgende forhold:

  • Hund som vegrer seg for å utføre et hinder (stopper opp).
  • Fører som stopper hunden umiddelbart før et hinder.
  • Fører som fysisk hjelper hunden ved hinderpassering.
  • Hund som passerer forbi eller under et hinder.

FASTSETTING AV STANDARDTID

Agility klasse l: jfr reglenes pkt. 2.6.
Klassen bør inneholde alle hindertyper. Standardtiden regnes ut med utgangspunkt i en hastighet på:
Klasse Liten: Ca 1,90 meter/sekund.
Klasse Mellom: Ca 2,10 meter/sekund.
Klasse Stor: Ca 2,25 meter/sekund

Agility klasse 2: jfr reglenes pkt 2.6.
Klassen bør inneholde alle hindertyper. Standardtiden regnes ut med utgangspunkt i en hastighet på:
Klasse Liten: Ca 2,20 meter/sekund.
Klasse Mellom: Ca 2,40 meter/sekund.
Klasse Stor: Ca 2,60 meter/sekund.

Agility klasse 3: jfr reglenes pkt 2.6.
Klassen bør inneholde alle hindertyper. Standardtiden regnes ut med utgangspunkt i en hastighet på:
Klasse Liten: Ca 2,45 meter/sekund.
Klasse Mellom: Ca 2,70 meter/sekund.
Klasse Stor: Ca 3,00 meter/sekund.

Lagklasse: jfr reglenes pkt 2.6.
Klassen bør inneholde alle hindertyper. Standardtiden regnes ut med utgangspunkt i en hastighet på:
Klasse Liten: Ca. 2,20 meter/sekund.
Klasse Mellom: Ca. 2,40 meter/sekund.
Klasse Stor: Ca. 2,60 meter/sekund.

Hoppklasser: jfr reglenes pkt 2.6.
Klassene bør inneholde alle hindertyper unntatt hinder møne, bom, vippe og bord. Standardtiden regnes ut med utgangspunkt i en hastighet på:

Hoppklasse 1:
Klasse Liten: Ca 3,05 meter/sekund.
Klasse Mellom: Ca 3,30 meter/sekund.
Klasse Stor: Ca 3,50 meter/sekund

Hoppklasse 2:
Klasse Liten: Ca 3,55 meter/sekund.
Klasse Mellom: Ca 3,90 meter/sekund.
Klasse Stor: Ca 4,00 meter/sekund

Hoppklasse 3:
Klasse Liten: Ca 3,95 meter/sekund.
Klasse Mellom: Ca 4,35 meter/sekund.
Klasse Stor: Ca 4,50 meter/sekund.
UTFORMING AV HINDERE, PASSERING OG DOMMERANVISNINGER

SLALÅMHINDER
a) Hinderets utforming.
8, 10 eller 12 pinner, høyde ca 100 cm. plassert på en rekke med innbyrdes avstand på ca 50 cm. Diameteren på pinnene bør være 30-50 med mer og de bør være stabile og stå stødig, f.eks. festet i en flat skinne.

b) Passering av hinderet.
Hunden skal passere til høyre for den første pinnen. Til venstre for den andre, til høyre for den tredje, til venstre for den fjerde osv. Enhver feil i slalåmhinderet må rettes opp umiddelbart (enten fra der feilen oppsto eller ved å ta hele hinderet på nytt).

c) Dommeranvisning.
Ukorrekt inngang: Vegring.
Hunden går forbi en port: Banefeil (dømmes kun en gang pr hinderpassering). Hunden passerer mer enn to pinner feil vei: Diskvalifikasjon pga. passering av hinder feil vei. Hele hinderet skal være korrekt passert, ellers vil ekvipasjen bli diskvalifisert ved det neste hinderet.
MØNE
a) Hinderets utforming.
Bredde ca 90 cm, toppens høyde ca 190 cm., sidene ca 275 cm hver. Kontaktfelt på hver side til 100 cm opp på hinderet. Små «fotfester» på hver side, med ca 25 cm avstand. Disse bør ikke befinne seg nærmere grensen for kontaktfeltene enn 10 cm. Hinderet skal være behandlet slik at det ikke er glatt. Toppen av hinderet skal være sikret slik at hundene ikke kan skade seg. I klasse Liten og Mellom skal toppen av hinderet senkes til 170 cm (slik at vinkelen økes til ca 105 grader).

b) Passering av hinderet.
Hunden skal passere over hinderet og berøre hvert av kontaktfeltene med minst en labb eller del av en labb.

c) Dommeranvisning.
Hund som ikke kommer over hinderet ved første forsøk: Vegring
Hund som hopper/faller ned av hinderet før nedtur: Vegring.
BOM
a) Hinderets utforming.
Bredde ca 30 cm., 360-425 cm (normalt ca 360 cm) på oppgang, balansebom og nedgang. Hinderet skal være helt, ikke åpent. Balansebommens høyde 120-135 cm (normalt ca 120 cm). Kontaktfelt i hver ende til 90 cm opp på hinderet. Små fotfester på opp-/nedgang, med ca 25 cm avstand. Disse bør ikke befinne seg nærmere grensen for kontaktfeltene enn 10 cm. Hinderet skal være behandlet slik at det ikke er glatt.

b) Passering av hinderet.
Hunden skal passere over hinderet og berøre hvert av kontaktfeltene med minst en labb eller del av en labb.

c) Dommeranvisning.
Hund som hopper/faller av hinderet før nedtur: Vegring.
VIPPE
a) Hinderets utforming.
Bredde ca 30 cm, lengde 360-425 cm (normalt ca 375 cm). Fra bakken til midten av vippa er høyden 1/6 av vippas lengde (normalt ca 62 cm). Vippemekanismen må være sikret slik at hunden ikke kan klemme seg. Balanse og vekt må være litt forskjøvet slik at samme ende faller ned etter at den har vippet. Vippa bør slå over når et lodd på 1 kg plasseres ved grensen av kontaktfeltet. Kontaktfelt i hver ende til 90 cm opp på hinderet. Hinderet skal være behandlet slik at det ikke er glatt. Vippa skal ikke ha tverrlister.

b) Passering av hinderet.
Hunden skal passere over hinderet og berøre hvert av kontaktfeltene med minst en labb eller del av en labb.

c) Dommeranvisning.
Hund som hopper/faller ned før midtpunktet: Vegring.
Hund som hopper/faller ned før vippa er i bakken: Feil.
HJUL
a) Hinderets utforming.
Et hull hundene skal hoppe gjennom, f. eks. et bildekk hengt opp i en ramme. Faste forbindelser mellom ramme og dekk er ikke tillatt. Av sikkerhetshensyn skal dekket fylles og/eller tapes. Åpningens diameter 38 - 60 cm (normalt ca 40 cm). Høyde til åpningens senter:
Klasse Liten og Mellom : 55 cm
Kl Stor: 80 cm.

b) Passering av hinderet.
Hunden skal hoppe gjennom hullet.

c) Dommeranvisning.
Hund som passerer utenfor ringen: Vegring.
BORD
a) Hinderets utforming.
Et kvadratisk bord, 90 cm x 90 cm - 120 cm x 120 cm. Høyde over bakken:
Kl Liten og Mellom : 35 cm
Kl Stor: 60 cm.
Hinderet skal være behandlet slik at det ikke er glatt.

b) Passering av hinderet.
Hunden skal være på bordet i 5 sekunder sammenhengende. Hunden kan fritt forandre posisjonen i løpet av de 5 sekundene. Hvis hunden forlater bordet før tellingen er ferdig og dommeren har gitt signal, må hunden tilbake på bordet hvor tellingen begynner fra start.

c) Dommeranvisning.
Hund som kryper/går under bordet: Vegring.
Banefeil dømmes dersom hunden hopper/sklir ned av bordet.
TUNNEL - RØR
a) Hinderets utforming.
Et rundt rør. Diameter ca 60 cm, lengde 300-600 cm. Røret skal ligge stabilt og ikke være glatt innvendig.

b) Passering av hinderet.
Hunden skal gjennom tunnelen.

c) Dommeranvisning.
Hund som kommer ut samme vei som den gikk inn: Vegring.
TUNNEL - PØLSE
a) Hinderets utforming.
En åpning som er tilnærmet halvsirkelformet. Åpningens høyde 60 cm, bredde 60-65 cm, lengden på den stive delen ca. 90 cm. Deretter en myk del som er 250-350cm lang, med diameter 60-65 cm. Hvis utgangen er plugget ned i bakken, må ikke avstanden mellom pluggene være mer enn 50 cm.

b) Passering av hinderet.
Hunden skal gjennom tunnelen.

c) Dommeranvisning.
Hund som kommer ut samme vei som den gikk inn: Vegring.
LENGDEHOPP
a) Hinderets utforming.
Hinderet består av 2-5 løse seksjoner. Avstand fra hinderets begynnelse til slutt:
Kl. Liten: 40-50 cm (2 seksjoner)
Kl Mellom: 70-90 cm (3-4 seksjoner)
Kl Stor: 120-150 cm (4-5 seksjoner)
Bredden på hinderet skal være 120 cm. Seksjonene skal stå i naturlig stigende rekkefølge i de enkelte klasser. Den laveste seksjonen skal være 15 cm høy, og den høyeste 28 cm. Hver seksjon skal være ca. 15 cm dyp. De fire hjørnene på hinderet skal være markert med markeringspinner, ca 120 cm høye. Disse skal ikke sitte fast på en nedrivbar del av hinderet.

b) Passering av hinderet.
Hunden skal hoppe over hinderet uten å berøre eller rive noen av delene.

c) Dommeranvisning.
Hoppe/passere ved siden av hinderet: Vegring.
Hoppe over hinderet på tvers: Vegring.
Hoppe slik at hunden ikke passerer over alle delene (skjevt): Vegring.
Hund som ikke forsøker å hoppe, men løper gjennom hinderet: Vegring.
Hund som trår på eller river en eller flere seksjoner eller lander med en eller flere labber mellom seksjonene : Banefeil (tilfeldig kontakt medfører ikke feil).
HØYDEHOPP
a) Hinderets utforming.
Utseende er ikke fastlagt, høyde der hundene skal hoppe over:
Kl Liten: 25 cm - 35 cm
Kl Mellom: 35 cm - 45 cm
Kl Stor: 55 cm - 65 cm
Bredden på denne delen bør være ca 120 cm. Toppen av hinderet skal lett kunne rives av hundene. Hinderet skal ha vinger. Vingen skal være høyest nærmest den nedrivbare del av hinderet - og være vesentlig høyere enn den nedrivbare delen.

Dobbelt-hinder, dvs to hopphindere som skal tas i ett hopp, har følgende maksimale mål:

Maks.                 lengde             Høyde
på hinder nr. 2
Kl Liten:              30 cm         25 cm - 35 cm
Kl Mellom:      40 cm         35 cm - 45 cm
Kl. Stor:            55 cm        55 cm - 65 cm
Det første hinderet skal være 15-25 cm lavere enn det andre hinderet i alle klasser.

b) Passering av hinderet.
Hunden skal hoppe over hinderet uten å rive.

c) Dommeranvisning.
Hoppe over vinge: Vegring.
Riving av hinderet: Banefeil.
HINDERKOMBINASJON

En hinderkombinasjon består av 2-3 vanlige, åpne hopphindere. Når hinderne står på linje, skal avstanden mellom hinderne være minimum 4,5 m. Hvert hopphinder dømmes som enkelthinder (med de samme regler som høydehopphinder). Dersom en hund idømmes vegring ved ett av elementene må hele kombinasjonen tas fra begynnelsen.