Sheltie er meget lettlært og den synes det er morsomt å tilfredsstille sin eier.

Lydighet (Lp) eller obedience (som vi sa før), dressur eller kort og godt oppdragelse. ( Idag er det betegnelsen "lydighet" som oftest brukes.)

Hunder, som mennesker, må fra de er små, lære å omgås andre. Selv om ikke alle hundeeiere er like interesserte i å drive aktiv dressur, er det enhver hundeeiere plikt å gjøre sitt for at hunden skal fungere best mulig i sitt miljø, og lære å innordne seg i det samfunn vi lever i. Men husk at en hund er en hund, den må få føle seg tilfreds. La den derfor også få løse oppgaver.
Det er utrolig hvor glad og tilfreds en hund blir når den oppfatter at den har utført det oppdrag som eieren ønsket at den skulle utføre. Dette hører den på vår uttrykksform. «Så flink du var» kan sies på så mange måter.
En valp trenger derfor å få den begynnende oppdragelse eller lydighet fra den dagen den kommer til sin nye eier. For at den best mulig skal fungere godt i samfunnet bør den lære seg det mest elementære. Et lydighetskurs er å anbefale, ikke nødvendigvis for at en skal drive aktivt i konkurranser, men for at hund og familie skal bli mer kjent med hverandre, og lære å tyde hverandres språk. De som har vanskeligheter med å komme på et dressurkurs, har muligheter til å få hjelp gjennom å kjøpe NSSK dressurguide, som absolutt er å anbefale.
Vanlig lydighet begynner den dagen du får hunden i hus. Når du bør begynne på kurs avhenger av årstid og alder. Det er vanligvis ved ca. 4 - 6 mnd. man begynner på lydighetskurs. Lydighetstrening skal være morsomt både for hund og eier, og etterhvert kan eier sette større og større krav til hunden. En veloppdragen hund er en gjerne litt stolt av, den er som regel ikke til sjenanse for andre, og den fungerer som den skal i samfunnet.
De som har større ambisjoner og vil drive dette som en sport, må trene mer målbevisst enn de som går et lydighetskurs og får et bronsemerke.

LYDIGHETSKURS:
I NSSK varer vanligvis et lydighetskurs 12 ganger (to ganger ukentlig, ca. 1 time hver gang) og avsluttes med merkeprøve. De yngste behandles varsomt, og trenes i kortere intervaller enn de større. Her blir det viktigste å komme i kontakt med andre likesinnede og å forstå noe av det menneskelige språk. Et lydighetskurs kan sammenlignes med når barn for første gang starter på skole i 1. klasse. De er meget lærenemme, og de er uvitende om hva dette dreier seg om. Ja, her begynner alvoret. Det er ikke bare lek her i verden og en kan ikke bare få lov å gjøre som en selv vil.

De øvelser som gjennomgås på et lydighetskurs er: "lineføring", "fri ved foten", "stå, sitt og dekk", pluss "innkalling". Dette i forskjellige varianter. Lineføring skulle en tro ikke var noe å lære, men en ser ofte at hunden er ute og lufter sin eier. Eieren henger gjerne etter, og hunden vimser frem og tilbake uten styring. "Stå, sitt og dekk", er noe en stadig har bruk for ute i trafikken, og også hjemme i stua. At en hund kommer når en roper på den, er vel noe av det viktigste.

Vår rase er meget lettlært og den synes det er morsomt å tilfredsstille sin eier. Derfor er det også mange eiere som fortsetter treningen, og går videre over til konkurranser.

Det viktige med et lydighetskurs er at du får instruksjon om hvordan du skal gå frem for ikke å ødelegge hunden. En sheltie er nemlig en hund som også lett kan ødelegges dersom en ikke går riktig frem. En trenger vanligvis ikke å snakke hardt til en sheltie, men den trenger mye ros dersom den utfører sitt oppdrag rett. Tonefallet til de forskjellige øvelsene, er noe av det første hunden registrerer, så derfor er det lurt at bare en bestemt person gjennomgår første kurs. Det kan virke forstyrrende ved innlæring dersom den forklaringen vi skal yte blir gjort på forskjellige måter. Enkelte mennesker har en naturlig medfødt evne til å kommunisere med sin hund, og alt går da lett. Andre må streve litt lenger, men er viljen og tålmodigheten tilstede går det som regel veldig bra. En kan forme en sheltie som en selv ønsker, og det kommer an på hvor store krav en stiller seg.

Når en skal trene inn en hund, bør man ikke gå raskt frem, en må alltid forvisse seg om at den forstår. Vær pirkete fra starten av når du skal lære hunden en øvelse. Da unngår du ergrelser senere. Når en hund er usikker på hva du sier, har den lett for å legge seg eller på annen måte overgi seg. Det virker kanskje som om den ikke vil, men som regel forstår den ikke hva du egentlig sier. Du har kanskje gått for raskt frem. Start på nytt. Men selvfølgelig finnes det noen som ikke vil, og overgir seg av den grunn. Det er aldri en regel uten unntak. Husk godbiten eller annen forsterker ved innlæring.

Har en som formål å drive lydighet langt, bør en starte fra en får valpen i huset. En må lære å tenke langsiktig. Det er flere av øvelsene i de høyere klasser som kan trenes inn når hunden er ung. En får bare sette seg ned å lese godt alle regler for alle klasser, og så finne ut hvordan en kan putte inn de forskjellige øvelsene sammen med vanlige øvelser som brukes når du trener til bronsemerket. Du kan for eksempel benytte deg av tegn samtidig som du bruker ord ved "stå", "sitt" og "dekk".

En liten, kort informasjon om innlæringsmetoder for nybegynnere.
Når du begynner en læring, husk alltid: først -SI,-UTFØR,-ROS, og selvfølgelig umiddelbart godbit og mye ros. Vær tålmodig, og tren ikke dersom du er i dårlig humør.
Tren aldri lange økter.
Hunden skal alltid gå på din venstre side, det skal være din hunds plass, og dermed vet du alltid hvor den befinner seg. Du er sjefen, du bestemmer når dere begynner og når dere slutter.
Alle øvelsene kan trenes både inne i stua og ute på tur. Inne kan du også gjemme godbiter og la hunden prøve å finne dem. Små valper kan allerede begynne med metallgjenstander. Du kan lære den hva som helst, bare bruk fantasien.
Vær alltid glad når hunden kommer til deg selv om den har stukket av, eller kommer litt sent. Når du roper skal det være hyggelig å komme til deg, gi den da en klapp eller en godbit. Gir du hunden din en avstraffelse, skal straffen alltid oppveies med noe godt etterpå. Altså alltid + etter ett -. Gjør livet til hunden din trivelig. En hund liker å utføre tjenester og se sin eier bli glad, da får du en god kamerat i livet.

KLASSEINNDELING
Lydighetskonkurranser er delt opp i flere klasser og vanskelighetsgrader. Den første klassen etter bronsemerket (appellmerket grad I), er kl I, så kommer kl II, III og eliteklasse. Det kreves mer og mer av både hund og fører oppover i klassene. For å oppnå N L Ch (norsk lydighetschampionat) er kravene etter hvert blitt så store, og det krever en del år for å oppnå dette. Det er derfor ofte man gir opp før man kommer så langt.
I de senere år har agility kommet inn i bildet, og denne konkurranseformen synes å virke mer inspirerende på både hund og fører. Det er derfor ikke så mange som har kvalifisert seg til N Lch i den siste fem-års perioden. Fra 1991 - 1995 har en sheltie blitt N Lch og en er i "startgropa". Det er også ganske vanlig at de hundene som har kommet så langt, konkurrerer både i lydighet og i agility.

For å oppnå førstepremie i lydighet kl I og II, kreves det 160 - 200 poeng. For klasse III og eliteklassen, kreves det 255 - 320 poeng. En må ha en førstepremie for å rykke opp i neste klasse. For å oppnå N Lch trengs 3 førstepremier i eliteklasse, på utstillinger/stevner arrangert av Norsk Kennel Klub (NKK) eller samarbeidende klubber, og førstepremiene må være oppnådd under tre forskjellige dommere. I tillegg til kravene i lydighet, kreves det minst 2. premie på eksteriørutstilling etter fylte 15 mndr, i Norge eller andre nordiske land. Ved NKK stevner/utstillinger, eller internasjonale Kennelklubb-utstillinger i andre nordiske land, deles det også ut CACIOB. (Konf. NKKs championatregler)

Eliteklasse ble vedtatt av hovedstyre 21. november 1985, og skulle gjelde fra 1. desember '86. Denne klassen var fra starten av basert på hunder som allerede var champions og ville ha noe mer å konkurrere om. Fra l. januar '91 ble N Lch flyttet fra klasse III til eliteklassen. Altså tre ganger 1. premie i eliteklasse, på utstilling/stevner arrangert av NKK eller samarbeidende klubber, under tre forskjellige dommere. Minst 2. premie på eksteriørutstilling etter fylte 15 mndr, i Norge eller andre nordiske land.

KLUBBKONKURRANSE
Trofeet til årets lydighetshund, deles ut ved klubbens generalforsamling hvert år. Utmerkelsen ble første gang utdelt for året 1985. Trofeet settes opp i alle klasser. Kvalifikasjonene er: • 1. Hunden må ha oppnådd poengsum tilsvarende 1. premie. • 2. For å premieres må poengene være oppnådd ved 4 utstillinger. • 3. Poengene skal være oppnådd av 3 forskjellige dommere. Konkurransen gjelder for norskeide shelties og gjelder kun norske godkjente lydighetsprøver. (Unntatt fra regelen om "av NKK godkjente lydighetsprøver", er lydighet - lagkonkurransen mellom NSSK, Stovner Hundeklubb og Oslo og Omegn Dressurklubb). Eieren må være medlem av NSSK.

APPORTBUKKEN / LYDIGHETSPRISEN
Denne blir utdelt hvert år på generalforsamlingen. For å oppnå prisen må en ha oppnådd 4x1. premier i den klassen en hører hjemme. Enten kl.I, II, III eller elite. Dersom hunden i løpet av året blir lydighetschampion, kan den ikke bli tildelt apportbukken, den får da i stedet tildelt Championatpokal.

Forkortelser:
N Lch betyr Norsk Lydighetschampion. S Lch betyr Svensk Lydighetchampion. Nord Lch betyr Nordisk Lydighetschampion (tittel for oppnåelse av lydighetschampionat i tre nordiske land). Da grensen mot Finland har vært stengt fra april 1988 til 1.januar 1995 (grunnet rabies i Finland) kunne ikke den Nordiske tittel oppnås i denne perioden. CACIOB er forkortelse for Certifikat d'Aptitude au Championat International de Obedience. Dette er offisiell betegnelse på internasjonalt lydighetscertifikat som teller til internasjonalt lydighetschampionat.