Rasebeskrivelse for Shetland Sheepdog
Opprinnelsesland Storbritannia på 1700 tallet
Anvendelse Gjeterhund
Høyde Tisper: 35 cm + - 2,5 cm/ Hannhunder: 37 cm + - 2,5 cm
Farger Sobel / Tricolour / Blue Merle / Sort & Hvit / Sort & Tan
Karakteristikk Våken, mild, intelligent, sterk og bevegelig.
OBS Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass
OBS Hunden skal ha 42 tenner i voksen alder
Helhetsinntrykk: Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov. Symmetrisk silhuett slik at alle detaljer harmonerer med helheten. Rikelig pels, manke- og brystpels, velformet hode og yndig uttrykk er med på å skape idealet.
Temperament: Hengiven og oppmerksom overfor sin eier, reservert overfor frem-mede, aldri nervøs.
Bemerkninger:
Hjemlandet til Shetland Sheepdog er England, men den kommer egentlig fra Shetlandsøyene.
Rasen ble anerkjent av den Engelske Kennelklubb i 1914.
Denne meget populære gjeterhunden er betydelig mindre enn en langhåret collie.
Farge Beskrivelse Ikke tillatte avarter
Sobel Enhver farge, ren eller chatterende, fra lys gylden til dyp mahogny Ulvesobel, ulvegrå eller grå
Tricolour Dypsort på kroppen. Varme tan-farvede avtegninger foretrekkes  
Blue Merle Klar sølvgrå med stenk eller marmorerende avtegninger i sort. Varme tan-fargede avtegninger foretrekkes, men mangel på disse er tillatt. Hovedinntrykket skal være blått Store sorte avtekninger, skifer eller rustfarget skjær i dekkhår eller underull
Sort & Tan Brune tegninger i ansiktet, brystpelsen, på beina og halen.
Sort & Tan finnes ikke lenger.		 Hvite tegninger på kroppen er høyst uønsket.
Sort & Hvit Hvite tegninger i ansiktet, brystpelsen, på beina og halen. Brune tegninger på kroppen er høyst uønsket.
Detaljer
Hode og skalle:
(pek her for bilde)
 Edelt hode; sett ovenfra og fra siden, formet som en lang, stump kile som avtar i bredde fra ørene til nesebrusken. Skallens bredde står i forhold til skallens og snutepartiets lengde. Hodet må være i forhold til hundens størrelse. Flat skalle, moderat bred mellom ørene, uten markering av nakkeknølen. Flate kinn som jevnt går over i et godt avrundet snuteparti. Skallen og snutepartiet av samme lengde, midtpunktet er indre øyekrok. Skallens overlinje parallell med snutepartiets over-linje, med et lite, men tydelig stopp. Sort nesebrusk, sorte lepper og øyelokksrender. Det karakteristiske uttrykket oppnås ved perfekt balanse og kombinasjon av skalle og snute, øynenes form, farge og plassering, samt korrekt plasserte og bårne ører.
Bitt: Jevne kjever, tørre og kraftige med velutviklet underkjeve. Stramme lepper. Sunne tenner med et perfekt, jevnt og komplett saksebitt. Tennene jevnt plassert i kjevene. Det er meget ønskelig med fullt tannsett med 42 korrekt plasserte tenner.
Øyne: Middels store, skråstilte, mandelformede. Mørke brune, unntatt hos blue merles, som kan ha blå eller blåflekkede øyne, enten det ene eller begge.
Ører: Små, moderat brede i basis, ganske tett plasserte på toppen av skallen. I hvile legges de bakover; når hunden er oppmerksom, bringes de fremover og bæres halvt stående med fremoverbøyde øretipper.
Hals: Muskuløs, godt buet og så lang at hodet bæres stolt.
Forlemmer:               Godt tilbakelagte skuldre. I manken er skuldrene adskilt bare av ryggsøylen, men skulderbladene skråner utover for å gi plass til den ønskede hvelving av ribbenene. Godt vinklet skulderledd. Overarm og skulderblad av omtrent samme lengde. Albuen plassert midt mellom bakken og manken. Rette forben sett forfra, muskuløse og tørre med kraftig ben-stamme. Sterk og elastisk mellom-hånd.
Kropp: Kroppen en anelse lengre fra skulderleddet til sittebensknuten enn manke-høyden. Dyp brystkasse som når minst til albueleddet. Godt hvelvede ribben som blir smalere i nedre halvdel for å gi fritt spillerom for forben og skuldre. Rett rygg med en pen lendebue, og krysset skal skråne jevnt bakover.
Baklemmer: Brede og muskuløse lår. Godt vinklede kne- og haseledd. Hasene lavt ansatt. Kraftig benstamme. Rette haser sett bakfra.
Poter: Ovale poter med gode tredeputer, tærne buet og plassert tett sammen.
Hale: Lavt ansatt hale, siste halevirvel skal nå minst til haseleddet; rikelig pels, sabelformet. Kan løftes litt under bevegelse, men aldri over rygglinjens forlengelse. Den skal aldri ha haleknekk.
Bevegelser: Smidige, jevne og grasiøse. Godt driv i bakbenene slik at mest mulig mark blir dekket med minst mulig anstrengelse. Passgang, nøstende, rullende eller stive styltende opp og ned bevegelser er meget uønsket.
Pels: Dobbel pels; dekkhårene lange, strie og rette. Myk, kort og tett underull. Meget rikelig manke- og brystpels, forbena skal ha faner. Bakbena ovenfor hasene skal ha rikelig pels, men nedenfor hasene skal pelsen være ganske kort. Hodet skal være korthåret. Korthårete individer er meget uønsket.
Farge:
(pek her for bilde)
 Sobel: Klar eller skygget, enhver farge fra blek gylden til dyp mahogny, i sin nyanse skal den være rik i tonen. Ulvesobel og grå er uønsket.
Tricolour: Intens sort farge på kroppen, rike tan-tegninger foretrekkes.
Blue merle: Klar sølv-blå farge, flekket og marmorert med sort. Rike tan-tegninger foretrekkes, men mangel på disse anses ikke som feil. Store sorte tegninger, skiferfarge eller rustfarge i enten dekkhår eller underull er meget uønsket; helhetsinntrykket skal være blått.
Sort & hvit og sort & tan er også godkjente farger.
Hvite tegninger kan finnes (unntatt hos sort & tan) som bliss og krave, på bryst, ben og halespiss. Alle, eller noen av de hvite tegningene foretrekkes (unntatt hos sort & tan), men mangel på disse tegningene anses ikke som feil. Hvite flekker på kroppen er meget uønsket.
Størrelse: Ideell mankehøyde: hannhunder 37 cm, tisper 35,5 cm. Mer enn 2,5 cm over eller under disse høydemål er meget uønsket.
Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.