Shetlandsøyene er en gruppe av ca 100 små øyer nord for Skottland. Kun rundt 20 av dem er bebodde, de resterende brukes til beitearealer for sauer, kveg og ponnier.

Øyenes første beboere var en liten, mørkhudet menneskerase, kalt the Picts. Det var de som ga øyene deres ry for å være bebodd av alver og troll. Senere kom både nordmenn og skotter til øyene, og øyenes innbyggere i dag er en kombinasjon av disse folkeslagene.

På grunn av sparsom vegetasjon og det barske klimaet har øyene gjennom århundrer produsert kveg og sauer i små størrelser. Likeså var "toonie" dogs eller "peerie" dogs små kopier av deres forfader Collien. (Toonie er et gammelskotsk ord for town = by – og peerie er et gammelskotsk ord for fairy = fe).

I mange år levde man av fiskeri og oppdrett av Shetlands sauer, hvis ull ble etterspurt i hele verden. Meget få steder på øyene kunne det dyrkes korn. På disse stedene var det små gårder med små uinnhengede marker. Hvis sauer eller kveg fjernte seg fra flokken og nærmet seg åkrene, var det Tooniehundenes ansvar å drive dem tilbake til beiteområdene, helt uten hjelp fra bøndene.

Om sommeren ble sauene fraktet ut til avsidesliggende øyer med båt og etterlatt, kun overvåket av Sheltien, og med jevnlige besøk av bonden. Om høsten drev Sheltien sauene sammen og hjalp med å få dem hjem.

Det menes, at hundene opprinnelig er brakt til øyene av norske og skotske fiskere. Påvirkning av den grønnlandske Yakkihunden (hvis forfader formodes å være den norske Buhunden), King Charles Spaniels, Border Collien og Collien var meget tydelig å se i de første Sheltiene.

Sist på 1800-tallet ble driften på Shetlandsøyene omlagt til store sauefarmer med større sauer, og dermed fulgte de større skotske Colliene til arbeidet. Da Sheltien ikke kunne klare flokker på over 500 dyr, ble den mer en familiehund. Pomeranier og andre små typer ble introdusert til rasen, og det ga den en tendens til vikende skalle og store runde øyne. Den opprinnelige Toonie/Peerie hunden og den nye typen var plutselig i fare for å bli utryddet.

I 1906 i Lerwick ble Shetland Collie Klubb opprettet i et forsøk på å redde rasen. Et år senere oppsto en klubb i Skottland. Rasen var nå på vei mot internasjonal godkjennelse.

Omkring 1908 begynte rasen å vise seg i utstillingsringen men type og størrelse ga problemer. For å hindre dette ble noen av tidens fineste Collier krysset inn i rasen. Navnet hadde hittil vært Shetland Collie, men Collieoppdretterne viste meget stor utilfredshet med navnet, så man valgte å døpe rasen om til Shetland Sheepdog.

Sheltien kom til USA omkring 1910 i et meget stort antall, noen uten tvil direkte fra Shetland. Meget raskt heretter så man de første Sheltiene i de amerikanske utstillingsringene. Den første amerikanske championtittel og den første tittel til rasen i det hele tatt ble vunnet av Lerwick Rex, bare noen uker før Clifford Pat ble rasens første champion i England.

Hvordan navnet Shetland Sheepdog ble til Sheltie. Ja, det ser ut til at navnet er lånt fra et kjælenavn for Shetlandsponnien. For lang tid siden var et av de norske navnene for Shetlandsøyene: Hjartland. Det ble forkortet til Hjalti, og ble navnet på Shetlandsponnier. Rent lydmessigt kan Hjalti forveksles med Sheltie, og på denne måten mener man at Shetland Sheepdog ble til Sheltie.